Jeg er stolt av at jeg kjenner meg igjen...

... i måten jeg fremstilles i en artikkel i VG.

Når jeg tidligere har vært et par sekunder i media i forbindelse med blogg og/eller boklansering har jeg fått veldig fine tilbakemeldinger.

Denne gangen (VG i går, se her) var det ekstra fint fordi jeg føler at personen som beskrives i artikkelen reflekterer hvem jeg er i dag:
Trygg på meg selv og veldig tilfreds med tilværelsen.

Jeg elsker at det endelig (jeg skriver endelig fordi jeg har følt meg sterk nokså lenge og slitt med at merkelappen "syk" har hengt ved meg - noe som jo er helt naturlig ettersom jeg snakker mye om spiseforstyrrelser, men likevel litt slitsomt) er fokus på at livet mitt er FINT.

Og at jeg er fornøyd og takknemlig. For stort sett er jeg det. Jeg jobber fremdeles med å bli kjent med meg selv, utvide komfortsonen og ta valg basert på verdiene mine (til tider utfordrende fordi de trosser alt jeg pleide å strekke meg etter) - men hvem gjør vel ikke det? Hvem er vel i mål? Hvem føler seg alltid sterk?

I mine øyne skinner det gjennom i den fine VG-artikkelen at jeg ikke lenger føler meg svak, at jeg ikke er bitter og at jeg ikke identifiserer meg med en sykdom som i mange år tok veldig mye/all plass - og det reflektkeres også i tilbakemeldingene.

For en fin boost det var å lese en artikkel om seg selv og være stolt av personen som fremstilles?

Tusen takk til den dyktige journalisten, Sindre Nordengen, som tok seg tid til å "se meg" (og valgte å fokusere på hvor fint livet kan være, også etter sykdom fremfor å hause opp dramatikken.)

Og tusen takk til dere som har lest og delt og kommentert.

Fortsatt god helg!