Bananer og julegraner

Dersom du ikke allerede har sett intervjuet med Linnéa Myhre, Helle Bornstein og Tine Mjelbo Sundfør på God Morgen Norge - ta en titt her.

Banandebatten (eller, HB) gjorde meg så frustrert at jeg måtte reise meg og gå rundt i rommet de minuttene det varte.  

Linnéa innledet med å si at dette ikke egentlig handler om BANANEN (noe alle som leste innlegget hun delte på Facebook/Aftenposten i går fikk med seg), men om påvirkningskraft.

Helle Bornstein var derimot mer opptatt av sukkerinnholdet i bananen og hvor mange bananer folk spiser uten å være klar over dette sukkerinnholdet og hvor viktig det er med måtehold når det kommer til bananer, som tross alt inneholder… sukker.

Dersom det fremmer noens helse å gjøre kostholdet til et regnestykke er det flott. Men hvorfor dele regnskapet sitt? Hvorfor snakke om det på TV? Hva godt skal det gjøre? Skal vi kurere fedmeepidemien med frykt og stress, kanskje til og med skam?

Det ekstreme fokuset på å alltid ta de såkalt ”riktige” valgene – å veie og måle og kalkulere og bli så detaljorientert at man regner på kcal og gram karbohydrater i en banan – leder, etter min mening, til alt annet enn helse.

Jeg synes også at det er en vesentlig forskjell mellom å skreddersy et program/en kostliste for en klient med konkrete behov og mål og å komme med ekstreme råd til en generell gruppe mennesker med vidt forskjellige behov. Og på hvilket grunnlag?

Jeg er sikker på at sikker på at det finnes det tusenvis av artikler som bekrefter at det er uheldig å spise bananer dersom man skal ned i vekt. Men det finnes sikkert vel så mange som forteller oss det motsatte. Det samme gjelder lavkarbo og periodisk faste og alle andre dietter - det finnes alltid fordeler og ulemper, og vi presenteres som regel kun med førstnevnte.

Det skremmer meg at mange som kanskje ikke har faglig kompetanse (hvorvidt dette gjelder HB vet jeg ikke) til å uttale seg gjør nettopp det. De gir inntrykk av at det faktisk finnes en gylden fasit på hvordan man spiser ”riktig” og overser at helse er individuelt (og ikke nødvendigvis relatert til vekt.) Jeg tenker også at det som ble sett på som sunt for ti år siden plutselig ikke er sunt i dag, og at denne utviklingen vil fortsette og fortsette. Og hvem vet, kanskje ser vi tilbake på denne lavkarbobølgen og ler på samme måten som vi rister på hodet av at vi for et par tiår siden fryktet fett?

De fleste eksperter, derimot, sitter på så mye kunnskap at de sjelden (med mindre de har et produkt/bok/diett/program å selge, selvfølgelig) uttaler seg like bastant som veldig mange bloggere (uten samme relevante utdannelse og erfaring) velger å gjøre.

Men sannheten er jo at det ikke finnes én sannhet. Og derfor kan det være skadelig å dele sin versjon som om den er mest riktig – for alle.

Ingen bloggere er ene og alene ansvarlig for lesernes helse eller selvtillit, og vi velger selv hva vi velger å klikke seg inn på og lese. Men når man for eksempel er på TV synes jeg det blir feil å indirekte oppfordre folk til å skrape vekk bananen de nettopp har most på brødskiven sin og bidra til at nok en matvare i manges hoder stemples som ”usunn”, kanskje til og med ”farlig.”

Denne debatten handler om langt viktigere ting enn sukkerinnholdet i bananer og at de med et problematisk forhold til mat (en gruppe som stadig vokser) er så skjøre/"såre" at de ikke takler å lese om næringsstoffer. Dette angår alle! Og dette handler om bloggeres påvirkningskraft og ansvar og (i enkelte tilfeller mangel på) ekspertise. Det handler om mental helse skal være en større del av definisjonen når vi snakker om hva som er sunt – og at vi ikke bare skal fokusere på vekt og utseendet. Og det handler om mangelen på matro.

Jeg håper at alle de barna som tilfeldigvis så på God Morgen Norge i dag har en mamma som doktorgradsstipendiat Tine Mjelbo Sundfør (som også stilte i intervjuet og hadde mye fornuftig å bidra med), som forsikret om at ”selvfølgelig er bananer sunt!”

For kanskje gjorde ikke alle det. Og jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange som kommer til å utvikle ortoreksi i årene som kommer.

Takk, Linnéa, for at du du sier i fra og bryr deg om de som kanskje ikke har et filter når de hører dette og lignende budskap.

Du har satt i gang en viktig debatt, og de som ikke ser ”poenget” eller ikke mener dette er problematisk har med stor sannsynlighet ikke en tenåringsdatter som ”må” løpe en mil hver morgen for at ikke verden skal rakne eller et barnebarn som ikke vil ha lørdagsgodt fordi han er redd for å bli feit eller en niese som gruer seg til jul fordi frykten for ribbe og pepperkaker overskygger alt det som er fint.

Som for eksempel naboens hus? Eller?

Som for eksempel naboens hus? Eller?

Eller, for den saks skyld, en som selv har talt kcal-innholdet i bananer så grundig og så lenge og så i lange baner at alt annet i livet, alt det viktige, en periode mistet sin betydning. 

Klar for jul i favorittgenseren min.

Klar for jul i favorittgenseren min.


Til slutt:

Hva tenker du om banandebatten?

Og mener du at bloggere bør ta større ansvar for hva de velger å uttale seg om?


Se også dette intervjuet med Ingrid Kristiansen.