Sukkersøt kjærlighet + kulepenner med reklame for diabetesmedisiner

Apropos "kjærlighetsspråk" og presanger og romantikk.

Jeg tror de færreste av oss har "diamanter" og "konfekt" øverst på listen når det kommer til oppmerksomhet fra de vi er glad i - som regel er det små, personlige, gjerne uventede ord/handlinger/ting man setter pris på.

Som for eksempel ballonger levert på døra på fredag, bestilt helt fra Norge av en liten gjeng jeg er innmari glad i:

Jeg ELSKER ballonger.

Ducky sprakk den ene og holder seg nå langt unna resten.

Til tross for at jeg scoret så lavt på "receiving gifts" på kjærlighetsspråktesten (du burde ta den, forresten) er det enkelte ting, i tillegg til ballonger (som akkurat nå stikker opp bak skjermen min og smiler til meg) som gjør meg skikkelig glad.

Jeg er kanskje ikke så veldig glad i typisk romantiske presanger. Som for eksempel røde roser. Jeg mener, blomster er nydelige i naturen, og inne også, men aller mest glad blir jeg for to ting som ikke generelt anses som romantiske:

Fra et restaurantbesøk i helgen. Nydelige!

Fra et restaurantbesøk i helgen. Nydelige!

1) Penner med reklame for diabetesmedisiner. Disse får Tias gratis på jobben og enkelte er helt fantastisk gode å skrive med. 

2) Gavekort. Men det MÅ være fra Amazon.

Kanskje er det ikke like romantisk når jeg bruker fem timer på å finne ut av hvilke bøker fra den nå 37 sider lange ønskelisten min jeg faktisk skal bestille, men jeg koser meg sjelden mer. (Tror jeg har samme forhold til en bokhandel, online eller brick+mortar, som andre kanskje har til skobutikker eller parfymerier eller klesbutikker.)

Før jeg spør deg hva slags presanger du blir mest glad for kan jeg vise deg det fineste og mest romantiske jeg har fått noensinne. Dette bildet (til bursdagen min for over tolv år siden innså jeg nå og... oj...):

Ikke bare fordi det er utrolig kult, men fordi det ligger så mye bak.

Tias tok kontakt med en irsk kunstner, beskrev personligheten min, og han lagde alstå DETTE:

Som du ser er jeg ekstremt glad i dyr, og, i følge Tias, leken og nysgjerrig og morsom.

Romantisk? Ja.

Og da jeg var syk/jobbet med å bli frisk, og følte meg alt annet enn nysgjerrig og morsom var dette en daglig påminnelse om hvem jeg pleide å være og hvem jeg igjen ønsket å bli.

En fantastisk motivasjonsfaktor!

Selv er jeg også litt romantisk.

Da vi ventet på lille BOXER-Ducky ba jeg den samme kunstneren lage dette til Tias:

Men BOXEREN viste seg å være veldig snill mot postmenn...

Babyducky i et sjeldent stille øyeblikk.

Babyducky i et sjeldent stille øyeblikk.

Før jeg avslutter bør jeg kanskje poengtere at jeg er klar over at romantikk ikke nødvendigvis handler om presanger.

Men jeg elsker bøkene jeg kjøper/laster ned med gavekortene mine.

Pennene jeg skriver med hele dagen og finner i vesker og lommer og i sprekke i sofaen minner meg alltid om Tias.

Og jeg blir oppriktig glad når jeg passerer bildet mange ganger hver eneste dag.


Til slutt:

Hva er den mest romantiske presangen DU har gitt/fått?

Liker du å få blomster?

Eller ville du foretrukket en bok? Eller et restaurantbesøk? (Jeg liker det også...) Eller noe helt annet?

I ferd med å angripe postmannen som valp. Or not.

I ferd med å angripe postmannen som valp. Or not.