Velkommen!

Velkommen til bloggen min!

Jeg har nettopp laget en "om meg"-side, og i fare for å gjenta meg selv i det uendelige skal jeg fatte meg i korthet her:

I august 2012 utga jeg en bok om ti år med spiseforstyrrelser. Omtrent samtidig flyttet jeg til USA. Og jeg sluttet å blogge.

Hva har skjedd siden sist?

Utad ikke så mye. Men jeg er roligere, sterkere, tryggere. Jeg er tilfreds. Jeg liker meg selv. Jeg har to nydelige hunder. Jeg jobber med flere skriveprosjekter. Jeg har fått mange venner og nyter den stille hverdagen i Denver, Colorado med Tias (samboeren min), Ducky (boxerjenta vår på 2 år) og Drago (den italienske mastiffen vår (Cane Corso) på 3 år.)

Kanskje er det fordi jeg har det så fint at behovet for å blogge har meldt seg på nytt? Jeg elsker å skrive, og jeg elsker tanken på at teksten vil reflektere at jeg befinner meg på et godt sted. Om internett egentlig trenger nok en hverdagsblogg er uvesentlig - jeg savner å skrive noe som leses (og ikke om noen måneder, kanskje ett år, herregud, kanskje mer, og... kanskje ikke i det hele tatt? Det finnes ingen garantier!), jeg savner å lufte tanker, kanskje til og med få respons, fremfor å lagre det i et stadig lengre dokument i dropboxen min.

Jeg kjøpte dette domenet for flere måneder siden, men har utsatt å starte fordi jeg ikke har helt klart for meg nøyaktig hvor jeg vil. Har noen interesse av å lese? Hva skal jeg skrive om?

Men livet er for kort til å bry seg om hva "alle andre" kanskje (og med større sannsynlighet kanskje ikke) tenker om meg. Siste push fikk jeg av en venn. Jeg forklarte at jeg har mye på hjertet, men at jeg ikke vet helt hvor jeg skal starte.

Hun sa: Du må bare hoppe i det! Hva har du å tape?

Og: Kan du ikke bare starte med det første som skjer i morgen tidlig, da?

Jeg nikket og så for meg at jeg burde starte med et bilde av en søt kaffekopp og perfekte negler (ikke mine) og en liten rose og kanskje en skål med frukt eller noe annet fargerikt som på ingen måte representerer mine noe kaotiske morgener.

I dag våknet jeg heldigvis til noe som er tusen ganger søtere enn den søsteste lille kaffekopp, nemlig DETTE trynet:

Og da turte jeg ikke annet enn å hoppe i det. Uten en perfekt plan.

Og kanskje blir dette litt vinglete i starten, men hva gjør vel det? Ting tar form etterhvert, og dette er "bare" en blogg. Litt hverdag, litt hunder, litt om skriveprosjekter. Og helt sikkert ganske mye om dyrevelferd, feminisme, perfeksjon (finnes ingenting mer uinspirerende og mer kjedelig og mer hemmende.) Jeg vil sikkert også skrive mer om tilfriskningsprosessen fra spiseforstyrrelser og om kroppsidealer og prestasjonspress.

Håper du vil følge meg videre. Jeg kan love...

...MASSE spenning.