Hva sier interessene dine om deg?

Interessene dine sier visst mye om hvem du er.

Jeg pleide å ha null… og liker ikke egentlig å tenke på hva det indikerte.

 

I løpet av de siste årene har jeg både testet ut nye og tatt opp noen av mine gamle interesser:

I fjor lagde – og spiste – jeg mat med andre kursdeltagere iført et grønt forkle med teksten: ”You only live once. Lick the bowl”.

I tillegg til å lage mye mer mat leser jeg mer skjønnlitteratur og legger innimellom puslespill og driver litt med yoga og har begynt å abonnere på Donald Duck igjen.

Som barn pleide jeg å brette papirfigurer (en veldig amatørmessig form for origami), og det har igjen blitt en måte å koble ut på. (Fremdeles amatør, men poenget er ikke å bli en mester, bare finne litt ro.)

Ikke en kjempelang liste, likevel mer enn: ”ingenting.”

Men før jeg fant disse aktivitetene jeg elsker måtte jeg prøve og feile litt.

Jeg måtte akseptere at jeg kanskje ikke er så ”trendy” (sy egne klær, lage egne smykker = fail, fail, fail), så ”tøff” og sporty (crossfit, kickboxing = fantastisk for mange, ikke for meg), så ”huslig” (strikke, sylte og fermentere diverse ting = uff) som jeg skulle ønske at jeg var.

Så, hva sier de interessene jeg faktisk interesserer meg for om meg?

At jeg liker ro, at jeg er tålmodig, at jeg liker repetitive aktiviteter.

Kanskje vil enkelte (de som faktisk liker kickboxing og fjellklatring eller enda mer actionfylte aktiviteter), tenke at jeg er kjedelig. Men det er selvfølgelig helt uvesentlig, for jeg kjeder meg jo ikke når jeg leser og går turer og skriver og bretter papir.

Jeg kjeder meg ikke når jeg løper forbi en skobutikk med supersalg fordi jeg vil henge i en bokhandel i tre timer uten å snakke med noen, kanskje uten å kjøpe mer enn en notatbok. Og en penn.

Jeg kjeder meg ikke når jeg sorterer brikkene i et nytt puslespill (som hjelper meg å koble helt ut.)

Jeg kjeder meg ikke når jeg hører forfatterportretter på podcasts mens jeg baker søtpoteter eller sjokoladekake, lager guacamole eller hummus.

Jeg kjeder meg ikke når jeg har Netflix-maraton med labber rundt halsen, i magen, tunger (ikke Tias sin) langt inn i øregangen.

IMG_5035.JPG

Det er da jeg koser meg.

Dette skriveprosjektet har hjulpet meg å innse at det er helt greit å være akkurat som jeg er. Den personen jeg lenge drømte om/strebet etter å bli – ”trendy” og ”suksessfull” og ”utadvendt” og ”sjarmerende”, en som klatret i fjell lørdag morgen i kule antrekk for så å gå ut og danse i et enda kulere antrekk – var aldri meg.

Fremfor å lengte etter å bli mer av alt jeg ikke er føles det fantastisk å fylle tiden min med alt som gir meg påfyll.

Alt som alltid har gitt meg påfyll.


Til slutt:

Dette er jo egentlig veldig innlysende, men kanskje kjenner du deg igjen? Har du tidligere (eller fremdeles) prøvd å like aktiviteter du ikke egentlig liker?

Hva sier dine interesser om DEG?