Perspektiv

I dag har jeg vært stressa.

Fordi vi står ovenfor en stor avgjørelse.

Fordi jeg har påtatt meg altfor mye arbeid til tross for at jeg snart skal levere et komplett utkast av manus.

Fordi jeg planlegger en reise på få dager med mange avtaler og det går ikke helt opp.

Og så, når jeg først begynner å tenke på den måten spinner jo huet løpsk og skaper helt idiotiske "bekymringer", som for eksempel at jeg ikke har vært hos frisøren på evigheter og at det er sykt mye ugress i vår hage (mot veien, som skal holdes pent, her er det faktisk regler for den slags), men ikke i noen andres.

Osv.

Du vet, tullete ting.

Men så i kveld hentet jeg Tias på barnesykehuset der han jobber og parkerte rett foran dette:

Det kalles perspektiv.