Verdens aller beste sandwich

Dette er ikke et innlegg om mindfulness. I hvert fall ikke direkte.

Tidligere i dag lå jeg most mellom Ducky og Drago, (jeg mener most, vi har aldri lignet mer på en sandwich), og selvfølgelig grep jeg etter mobilen min, for sånne fantastiske øyeblikk må foreviges.

Men fordi jeg strakk meg for brått ble sandwichen oppløst og det ble verken en nydelig selfie eller tid til å nyte øyeblikket.

Jeg vet at mange er flinke til å legge fra seg mobil og kamera, for eksempel når de spiser middag med venner, er på date, eller rett og slett snakker med et menneske som er fysisk tilstede.

Og det er ingen vits i at jeg skal skrive om viktigheten av å være ”i øyeblikket” fremfor å dokumentere alt som skjer for å kunne ”gjenoppleve” (at man tok et bilde?) ved en senere anledning, eller, enda mer trist, for å kunne ”dele” (hvem kommer til å trykke ”like” på dette, mon tro?) med verden.

Poenget mitt:
Mens jeg lå alene igjen på gulvet kom jeg til å tenke på en scene i en film: ”The Secret Life of Walter Mitty”.

Uten for mye bakgrunnsinfo, her er en gjenfortelling:

En kjent fotograf (spilt av Sean Penn) reiser til Himalaya for å ta bilder av en veldig sjelden snøleopard.

Filmens hovedperson, Walter Mitty (Ben Stiller) oppsøker ham. På en fjelltopp venter de sammen på at dyret skal dukke opp, og så når den endelig gjør det flytter fotografen seg vekk fra kamera.

Når Walter spør når han skal ta bildet (de har ventet lenge) svarer han:

”Sometimes I don’t. If I like a moment, for me, personally, I don’t like to have the distraction of the camera. I just want to stay in it.”

”Stay in it?”

”Yeah. Right here. Right here.”

Vi kan ikke både være i øyeblikket – i mitt tilfelle med myk pels og dype snork og sparkende labber og lukten av honning (Duckys ører lukter seriøst honning) – samtidig som vi tenker at denne selfien, den blir bra, og den kan jeg sende til Tias på jobb eller legge ut på Facebook.

Alle disse inntrykkene kan aldri gjenoppleves.

Selv ikke med en SÆRDELES vellykket selfie.

Derfor:

Neste gang jeg ligger som en halvsmeltet osteskive i en sandwich skal jeg ikke dytte vekk de to brødskivene for å forevige øyeblikket.

Jeg skal: ”Stay in it.”


Til slutt:

Er du opptatt av å ”være tilstede i øyeblikket”? Eller tar du deg – som jeg altfor ofte gjør – i å måtte dokumentere?

I dag – som følge av denne episoden – ga jeg meg selv SoMe-forbud i nesten ti timer. Sjelden har jeg vært mer effektiv.