Råd fra fremtiden...

Jeg skriver delvis om meg selv om dagen.

Fokus er på de siste tre årene, men ettersom de tross alt bygger på de første 29 av livet mitt tenker jeg mye på hva som har formet meg.

Når man sitter med en form for fasit, full oversikt over konsekvensene av diverse avgjørelser, er det selvsagt lett å tenke:

"Hvis jeg bare (IKKE) hadde..."

Men ingen velger alltid rett, og vi har heller ikke full kontrill. Ved å ta litt omveier vokser og lærer og formes vi. Og det er alltid enklere å se "feil" i retrospekt enn det er når man står midt i et dilemma, kanskje farget av frykt og usikkerhet. 

Uansett: Jeg er fornøyd med hvor jeg er.

Og vet ikke nøyaktig hva jeg ville gjort annerledes (dersom det var sånn at jeg på et tidspunkt hadde VALGT å bli syk: "Ja takk! Sulte meg fra all forstand høres fristende ut!" ville jeg selvsagt angret. Men det var jo ikke et valg!)

Man kan forbli i "hvis jeg bare (IKKE)..."-tankemønsteret for alltid. Men man kommer ingen vei. Heldigvis har jeg revet meg løs. Likevel synes jeg det er interessant å se tilbake på livet og tenke på hvilke råd jeg ville gitt meg selv på ulike stadier.

10 år:

Ikke la andre kontrollere deg!

Hold fast i hvem du er.

15 år:

Drit i hva du tror alle andre mener om deg (folk har - tro det eller ei - viktigere ting å gjøre enn å analysere deg og dine mangler.)

Det er ikke noe galt med deg fordi du innimellom liker å være alene. Les flere bøker - det er det du egentlig vil.

20 år:

PUST. Tenk deg om. 

Du er verdifull uavhengig av hva du oppnår eller ikke oppnår.

(Og igjen: Drit i hva folk tror/mener om DEG... Drit samtidig i å sammenligne deg med andre!)

191758_1797389427874_6045194_o.jpg

25 år:

Vær snill mot deg selv. Tror du virkelig du kan PUSHE deg til et godt sted? At "alt" vil bli bedre dersom du bare er litt strengere og litt slemmere mote deg selv?

Igjen: Slutt å sammenligne deg med andre - du aner ikke hva de sliter med, ingen har samme utgangspunkt eller samme mål. Fokuser på deg selv!

30 år:

Du begynner å bevege deg i en retning som føles bedre. Men vær tålmodig! Ting tar tid.

Tiden er inne for å virkelig slette: "Hva vil folk tro dersom jeg...?"-tankene?

De kan tro hva du vil!

Du har ett liv.

Hvem lever du for?


Til slutt:

Hvilke råd ville du gitt deg selv i fortid?

Skulle jeg oppsummert er det én ting som (veldig) tydelig går igjen:

DRIT i hva alle andre kanskje, men mest sannsynlig ikke, tror/mener om deg og hvordan du lever livet ditt.

Skulle jeg fortsatt å ta det hensynet (basert på egen usikkerhet) - hva slags liv ville jeg levd?