Spa er - av mange grunner - bra

Ikke at det forekommer så ofte, men jeg elsker å gå på spa.

Jo hardere massasje jeg får, desto bedre. Det skal gjøre litt vondt. Ingenting gjør meg mer frustrert enn det jeg kaller "kosemassasje" – det er seriøst ikke det jeg betaler for og jeg er aldri redd for å si: "deeper, please!" 

Og så gjerne enda litt dypere, takk.

Dessverre er det ikke så ofte jeg unner meg sånne behandlinger, men på ferien til Japan ble det en "Tokyo massasje" - med oljer og stretching og det var skikkelig bra.

Nesten like bra var det å starte nesten hver morgen med litt tid i bassenget (i etasje 47, med denne utsikten):

Lite er mer flatterende enn en sånn hette :) Og enda så dum jeg ser ut er jeg glad jeg tok dette bildet fordi jeg husker nøyaktig hva jeg tenkte da jeg tok det: "Om noen dager er jeg hjemme igjen og da vil dette føles så fjernt." Jeg hadde rett!

Lite er mer flatterende enn en sånn hette :) Og enda så dum jeg ser ut er jeg glad jeg tok dette bildet fordi jeg husker nøyaktig hva jeg tenkte da jeg tok det: "Om noen dager er jeg hjemme igjen og da vil dette føles så fjernt." Jeg hadde rett!

Fulgt av ganske lang tid i selve spaen. Jeg er ikke så glad i badstu, men elsker steamrom og iskaldt basseng/kulp fulgt av varm jacuzzi. Og så var det så deilig med fersk frukt, ulike juicer, nøtter og masse god te - kald og varm - før frokost. 

Dette innlegget har et poeng, og her kommer det:

Den aller første dagen ble jeg litt overrasket fordi ingen brukte badetøy eller badekåper i garderoben. Folk gikk uten håndkle/klær fra skapene sine til sminkebordene, børstet håret helt nakne. En eldre dame tøyet ut iført en – riktignok enorm – underbukse, og jeg kan sverge på at brystvortene sveipet over gulvet.

Og den eneste som var ukomfortabel uten klær var, i det minste tilsynelatende, jeg.

Jeg hadde med meg bikini, men etter å ha fått streng beskjed om at man måtte være naken i våtområdet måtte jeg la den ligge. Mens andre gikk nakne mellom ulike steamrom/kulper/basseng osv skjulte jeg meg bak et håndkle.

Jeg følte meg litt teit fordi alle andre gikk uten, samtidig litt ukomfortabel fordi jeg i det hele tatt var naken sammen med fremmede. Akkurat det skjer nemlig ikke så ofte. Jeg trener ikke på et treningssenter og kan ikke huske sist jeg var på badeferie eller i en svømmehall.

Men, så, på dag nummer to bestemte jeg meg for å kaste håndkleet. Og det var… befriende.

Etter den femte morgenen i spaen tok jeg meg i å traske rundt HELT komfortabel, HELT naken og mens jeg skriver dette savner jeg å flyte rundt i jacuzzien uten å tenke på hvordan jeg eventuelt tok meg ut eller at det var andre til stede eller... noe annet relatert til utseendet.

Det er lett å glemme hvordan en ekte kvinnekropp ser ut – og med ekte mener jeg ikke at slanke eller muskuløse eller magre kvinner som ligner enten catwalk- eller fitnessmodeller ikke er ekte. Det jeg mener er at vi altfor sjelden ser mager og lår og rumper som ikke er flatterende belyst, sminket, dehydrerte og/eller retusjert.

Antall kropper vi eksponeres for i virkeligheten er, for de aller fleste av oss, ubetydelig sammenlignet med antallet vi ser i magasiner/blogger/aviser/sosiale medier. Med unntak av våre egne utsettes vi sjelden for cellulitter, strekkmerker, kviser, hårvekst eller rynker – alt det vi ser på som ”feil” til tross for at det finnes på samtlige kropper.

Det har stått en del i media de siste par årene om ungdoms dusjvaner etter gymtimen. Og visstnok er det sånn at de elevene som i det hele tatt dusjer – mange tar til takke med en kattevask – ofte gjør det med klær/badetøy/undertøy.

– Forskning viser at barn og unges kropp blir preget av mediebildet om hvordan en kropp ideelt skal se ut. Det ser ut som at kroppsfokus dessverre blitt viktigere enn hygiene for mange elever.
— Juni Hausken - i mastergradsoppgaven sin undersøkte hun hvordan elever og lærere opplever dusj- og garderobepraksisen i skolen.

Les resten av artikkelen fra forskning.no - "Derfor vil likke ungdom dusje etter gymtimen" - her.

Min sjenanse har kommet med årene.

Da jeg gikk på skolen dusjet jeg uten å tenke over at kroppen min var noe andre ”vurderte” eller dømte. Jeg syklet til stranda for å bade – ikke skjule meg, ikke vise meg frem. Jeg gikk på stupekurs i svømmehallen som tolvåring for å… bli flink til å stupe.

At jenter på 10 år ikke vil gå på stranda fordi de føler at er for mye av noe eller for lite av noe annet er forferdelig trist. Kanskje var jeg heldig, kanskje opplevde andre det mer traumatisk, men ingen kan påstå at det presset vi eventuelt var utsatt for på 80- og 90-tallet kan sammenlignes med dagens.

Det er naturlig å sammenligne seg, og akkurat som jeg har fått et litt bredere grunnlag tenker jeg at ungdom – som er veldig eksponert for bloggperfeksjon – trenger å eksponeres for andre kropper for å kunne bli komfortabel i egen. Jeg har ingen løsning på hvordan, men det som burde være det mest naturlige i verden er for mange knyttet til skam og usikkerhet og frykt.

Virkeligheten er bredere – og ikke alltid bokstavelig talt – enn det bildet vi ellers presenteres for i media.

Konklusjonen er at min kropp, akkurat som ”alle andre” kropper, passet inn i spagarderoben på en måte den ikke gjøre det blant modeller i blader.


Til slutt:

Dusjer du på treningssenter? Er du komfortabel med å være naken sammen med andre?

Hva tenker du om at ungdom ikke vil dusje etter gymtimen? Enda så trist jeg synes det er kan jeg likevel forstå det. Dessverre bidrar det til at nakenhet blir mindre naturlig og at de kroppene man faktisk eksponeres for - modeller og bloggere flatterende fotografert, gjerne retusjert - skaper et urealistisk sammenligningsgrunnlag og bidrar til mer misnøye, usikkerhet og skam.

Har du noen forslag til "løsninger"? Avlukkede dusjer? Gymtimen på slutten av dagen? Satse på at man ser et bredt spekter av kropper andre steder, som på stranda? Er det et overtramp å tvinge folk til å kle seg av foran hverandre? Er det for sent å gjøre en innsats for at det skal "bli" naturlig?