Jeg startet det nye året med et BÆM

Lite er mer kjedelig enn å lese om andres "travle hverdag".

Spesielt uinteressant er det er å høre om min. Hvorfor? Fordi min travelhet er utrolig treig, den handler om å sitte helt stille så mye som mulig, så lenge som mulig. Og når jeg sier at 2016 startet med et BÆM så er det fordi rumpa mi traff en kontorstol den nesten ikke har løftet seg fra siden.

Og kanskje er det kjedelig å lese om, men fordi det er dette jeg gjør og fordi jeg aldri har lovet masse fart og morro blir dette altså en "sånn" oppdatering.

Take it or leave it.

De siste ukene har vært intense (som du nå har forstått: på den stille og asosiale måten) og det mest spennende jeg har gjort er å gå til frisøren. For første gang på pinlig mange måneder.

Dette sjarmerende og flatterende bildet (jeg har, btw, heller ikke sminket meg siden 2015 eller brukt kontaktlinser) skal illustrere hvor mye jeg gleder meg til å reise til Tokyo med Tias om ikke altfor lenge:

Etter at alt arbeid er unnagjort for dagen (foran PC) har jeg funnet frem notatblokkene og jobbet med prosjektene mine. Travelt, javisst, men ikke på den actionfylte eller spennende måten med masse avtaler og masse mennesker, det er ikke så mye jeg må rekke. Må "bare" beholde konsentrasjonen så lenge jeg klarer av gangen og sørge for at jeg ikke blir distrahert.

Men selv uten kafébesøk, selv uten TV, selv (nesten) uten internett har jeg hatt det fint. Og jeg har innsett noe som er utrolig praktisk - og samtidig utrolig upraktisk:

Jeg skriver best for hånd.

Ikke bare når jeg redigerer notater jeg har printet ut, men når jeg starter på helt nye temaer. Det handler vel mest med hastigheten, tror jeg, at jeg er raskere på tastaturet enn jeg er med en penn, og at tankene derfor ikke rekker å ta meg igjen på samme måten (når jeg skriver på PC ender det ofte med at jeg stanser opp og er blank, mens uten blir det altså mer flyt, fordi jeg er treigere.) 

I tillegg er ikke notatblokkene mine koblet til internett... Og det hjelper jo naturlig nok også på konsentrasjonen.

Denne noe upraktiske oppdagelsen (alt må jo føres inn fra disse delivs uleselige krusedullene) har resultert i en helt enorm produktivitet. Jeg sitter her nå med en nokså tykk bunke fargekodede notater og håper inderlig at alt vi gi mening når jeg går gjennom.

Forhåpentligvis har ikke denne lille saken rett i at 99% er shit:

Akkurat nå føles det nemlig som om ting går riktig vei. Og DET er litt skummelt.

For jeg har tidligere opplevd å skrive noe jeg tror er "dritbra", fokusere på andre ting i et par uker, gå tilbake og oppdage at det var... bedritent.

Men jeg tror ikke det er tilfelle. I det minste ikke 99%.

Nei, vet du hva, nå gleder jeg meg til en liten ferie med sykt mye sminke og sykt mange samtaler. Før den tid er det litt for mye praktisk som må unna, sånt hoper seg jo opp.


Til slutt:

Hvordan har året ditt startet? Hvilken type BÆM?