Bernie og Broncos

Fra å starte dagen med room-service eller fristende frokostbuffet med Tias går det nå i mine vanlige - og høyt elskede - morgenrutiner.

Inkludert veldig mye kos.

Avsluttet med plukking av hundebæsj i hagen.

Det er på sin måte veldig fint, det også. Og spesielt etter et avbrekk. Det er utrolig lenge siden jeg sist har reist utenfor USA (snart tre år siden jeg var i Norge? Det fortjener et utdatert "guri MALLA!") - men nå planlegger vi både Oslo og Hong Kong. 

Jeg jobber mye om dagen, følger med på valgkampen (fra å være veldig Hillary-fan lener jeg mot Bernie, og jeg skulle så veldig-veldig gjerne vært med å stemme i dette valget) og på fritiden sitter jeg stort sett med bokprosjektene.

Det er en tålmodighetsprøve, målstreken føles fjern.

Teksten er delvis - om jeg kan si det selv - god og fin og jeg føler at jeg har et viktig budskap, men delvis er den også naiv og jeg er innimellom sikker på at mine "aha"-øyeblikk ikke er så oppvekkende for andre.

Kanskje har jeg rett i det.

Men kanskje også ikke.

Og det er dette "kanskje-ikke"-et jeg fokuserer på. For jeg er så veldig ferdig med å la meg hemme av usikkerhet. Derfor blir det garantert bok. Garantert. Jeg er allerede veldig glad i den og gleder meg til den kan deles. ("Aha"-øyeblikk eller ikke.)

Mens vi var i Tokyo hadde vi en hundepasser boende her slik at Drago fikk beholde rutinene sine og ikke freaket ut (han lider av angst og er ikke fan av store endringer, å plassere ham på kennel er derfor ikke aktuelt.) Ducky kunne i teorien bodd hos venner, men denne løsningen var jo ideell for henne også - hun elsker mennesker og besøk.

Da vi kom hjem lekte hun fornærmet i et par minutter, før hun måtte gi etter og danset som hun pleier.

For tiden leser jeg den ikke lenger så nye, men likevel nyeste, boka til Gretchen Rubin - "Better Than Before." Og til tross for at hennes første bestselger, "The Happiness Project", ikke ble en favoritt hos meg er jeg positivt overrasket over denne.

(Hvorfor ingen fan av THP? I stor grad fordi min definisjon på lykke/et godt liv spriker veldig med forfatterens, noe som jo er naturlig ettersom vi har lite felles. Kanskje også fordi jeg leste den for flere år siden, da jeg var et helt annet sted enn i dag, mulig jeg vil oppleve den annerledes om jeg finner den frem på nytt.)

Uansett. Nysgjerrigheten på "Better Than Before" ble vekket av Podcasten Gretchen Rubin hoster med søsteren sin, "Happier". Også den har jeg egentlig et litt ambivalent forhold til, innimellom veldig god, innimellom nesten litt provoserende fordi de snakker om vekt/kosthold/trening på en måte som hører hjemme på... 90-tallet? (Nei, sunnhet trenger ikke å være "vondt" eller handle om "nei"-mat og restriksjoner, og jeg er uenig i at man kan "pushe" seg til et godt sted.)

Når de snakker om andre ting, derimot, som vaner og pesonlighet (det er det BTB handler om) kan samtalene være veldig interessante.  

En liten bokanmeldelse kommer, og så vil jeg skrive litt mer om det å være naken - I EN KONTEKST - i løpet av uken også.

Men nå er det straks tid for Super Bowl.

Jeg har aldri sett flere oransjekledde mennesker og dyr. Naboens hund har oransje neglelakk på klørne sine - dette er ikke en spøk - og i går, mens jeg handlet i en butikk fylt av oransje ballonger osv, overhørte jeg en far forklare datteren alt oppstyret:

"Super Bowl er for meg LANGT mer spennende enn julen er for deg."  

GO DENVER BRONCOS!!!


Til slutt:

Har du lest "The Happiness Project"? Hva synes du? Jeg føler at Gretchen Rubin beskrev en veldig kontrollert form for lykke og at MIN definisjon er en helt annen. (Noe som jo er helt naturlig.) Mer om det kommer. Har du lest "Better Than Before?"

Hvem ville du stemt på i presidentvalget?

Og kan du sende noen gode "inspirasjonsvibber" min vei?