Helt fantastisk frustrasjon

Jeg skriver ikke på prosjektet mitt fordi jeg må.

Det er en høyst frivillig hobby (som med øving og øving og øving på sikt forhåpentligvis vil gi meg en inntekt og kanskje bli mer enn en hobby.)

Likevel krever det enormt fokus og disiplin og enda jeg ikke ønsker å gjøre noe annet finnes det ofte ingenting mer frustrerende enn å sette seg ned og skrive.

Det er utmattende og fantastisk.

Det er slitsomt og inspirerende.

Det er skummelt og givende.

Å skrive er egentlig det enkleste og det vanskeligste jeg gjør. På en gang.

Litt som å få hodet most inntil en vegg av en bakende. Men heldigvis ikke hele tiden.