Takk, takk!

Jeg starter alltid dagen med å føre dagbok. Ikke på en sånn "i går gjorde jeg ditt og datt"-måte, men helt uten å tenke og helt uten filter og jeg avslutter alltid med en liten liste over alt jeg er takknemlig for og alt som går min vei.

For noen år siden ville jeg ledd av en sånn rutine.

Jeg pleide å være veldig skeptisk, eller, som jeg selv kalte det: realistisk, og gjorde litt narr (inni meg, ikke høyt) av alle som gikk inn for å være positive eller trodde det skulle utgjøre en forskjell på livskvaliteten å for eksempel lage disse tullete takknemlighetslistene.

Folk som gjorde sånt var naive.

Jeg var klok.

Trodde jeg.

For jeg har opplevd et skifte etter at jeg begynte å notere alt det jeg setter pris på.

Det føles (sjokkerende, ikke sant?) bedre å være takknemlig enn litt bitter over alt jeg skulle ønske jeg hadde/hva andre kanskje har/hva jeg planla å ha på dette tidspunktet i livet.

Jeg vet jeg stadig kommer tilbake til dette med takknemlighet, men jeg klarer ikke la være. Det høres ut som en tullete ting, men prøv. 

Noter de små og de store tingene du setter pris på.

Det kan endre mer enn vi tror :)