Dropp å være hissigpropp

Jeg prøver på noe veldig vanskelig:

Å være mindre kritisk.

Det er så lett, nemlig, å mene noe om alt som er galt med samfunnet (per egen definisjon) - men enda så viktig det er å diskutere hva man ser som problematisk er det hakket mer givende å presentere løsninger. Å grave frem det som kan kalles en motbølge til - for eksempel - perfeksjons- og kroppspress, fremfor å terpe på det som potensielt skader den generasjonen som nå vokser opp.

Ikke misforstå, det er viktig, synes jeg, at man sier i fra når man mener at noe går over stokk og stein.

Som, for eksempel, normaliseringen av plastiske operasjoner eller eksponering av barn i sosiale medier.

Eller, for den saks skyld, redigering av bilder som gjør at man blir enda vakrere enn man allerede er.

Eller, for den saks skyld, redigering av bilder som gjør at man blir enda vakrere enn man allerede er.

Men jeg gir meg selv altså en ny utfordring nå:

Snu litt opp-ned på ting, utforske alternativer, finne - kanskje til og med bidra litt til å skape? - motbølger. 

Fremfor å utelukkende være en hissigpropp.