Fortellinger om urolige ugler

Jeg har lest tre bøker den siste uken - og det var jammen meg på tide. To av dem var allerede påbegynt, men ble liggende fordi jeg ofte ender opp med å surre rundt på nettet den tiden jeg kunne - og ofte burde, fordi jeg elsker det - lese bøker.

Korte artikler her og blogginnlegg der føles liksom mer avslappende, men egentlig kobler jeg mer ut når jeg fokuserer på én historie fremfor å hoppe rundt. 

Og en ting jeg faktisk har tenkt litt på. Jeg liker at bøker ikke er så altfor lange og jeg liker at kapitlene er såpass korte at jeg hele tiden tenker: "Bare ett til!" - det er de jeg ofte kommer raskest gjennom.

Det kommer ingen anmeldelser, men jeg har alstå lest:

"De urolige" av Linn Ullmann.

"Fortellingen om øde" av Ida Hegazi Høyer.

Og "Uglen", oppfølgeren til "Det henger en engel alene i skogen" av Samuel Bjørk/Frode Sander Øien. (Nummer én var hakket bedre. Men jeg liker karakterene veldig godt og den gikk veldig raskt unna. Lenge siden jeg har lest krim og gleder meg til mer.)

Alle tre, på hver sin måte, utrolig gode. Virkelig gode.

Før jeg avslutter denne dype bokanmeldelsen med både terningkast og stjerner må jeg legge til at jeg også er godt i gang med Irené, første bok i trilogien til Pierre Lemaitre.

Ellers har jeg ingenting å dele. Les en bok?