Alle snakker om tåneglene dine! Æsj!

Twitterbruker @crayonelyse lager fiktive forsider for det fiktive magasinet:

Anxiety: The Magazine. 

Målet er å vise hvordan det kan være å leve med angst.

Og, vel så viktig, hvor vanlig det faktisk er.

Personlig synes jeg det er befriende å kunne le av meg selv - og tror at det har vært avgjørende for at angsten min i dag er langt (langt) mildere enn hva den var.

Men mange av disse overskriftene var veldig treffende for bare et par år siden:

Literally EVERYTHING you said yesterday - lets go through it again.

Og denne:

Jessie from work: Friend, Confidante - but does she secretly hate you?

Og denne (erstatt advisor med hvem-som-helst):

How long until your advisor figures out you are a failure?

Heldigvis slipper jeg disse tankene i dag og overanalyserer som regel ikke hvordan jeg oppfattes av andre.

Fra å ha sterk sosial angst har jeg ingen problemer med å møte nye mennesker, delta i større arrangementer eller snakke foran forsamlinger (eller, "under fire øyne", for den saks skyld, som ofte kan være mer skremmende.)

Derimot sliter jeg innimellom med en generell uro og panikkanfall - trigget av lite søvn og/eller stress eller ingenting jeg kan sette fingeren på. Også det har jeg lært meg å leve med og er innstilt på at disse periodene kanskje aldri vil forsvinne. Kjipt, så klart, men ikke noe jeg kan gjøre noe med annet enn å akseptere (og minne meg på) at man ikke kan dø av angst (til tross for at det føles sånn) og at det alltid går over (for det gjør det.)

Morsomt prosjekt. Men er utrolig glad for at jeg slipper å lese disse artiklene:

Hot research tips:

Got a good idea?

Its been done.

You should just give up.

Angst ass. Ikke bra for kreativiteten. Eller livsgleden. Eller noe som helst.