Lever vi i en ideell verden?

Da jeg var syk fulgte jeg en del blogger.

Blant annet var det noen som spiste X gram (og X var lik et bittelite tall) cottage cheese. Etter en lang løpetur.

I utgangspunktet var jeg selv ansvarlig for å lese denne inofrmasjonen. Jeg oppsøkte den. Daglig. Og den gjorde det forferdelig vanskelig å bli frisk.

Var dette bloggerens ansvar? Jeg vet ikke.

Men jeg vet at det var forferdelig unødvendig informasjon å dele. For hva var poenget?

Hvem ville hun inspirere ved å innta så lite mat?

Og til hva?

Jeg er ikke lenger "der". Heldigvis for meg.

Fordi jeg vet hvor skadelig denne informasjonen kan være føler jeg et visst ansvar for å dele min erfaring.

Av samme grunn er jeg en stor fan av denne plakaten.

Jeg skulle ønske vi levde i en ideell verden der ingen lot seg påvirke av andre og aldri glemte at helse for deg ikke nødvendigvis er helse for meg.

Vi ville sett andres magemuskler og tenkt at sånn er de, jaja, men sånn er ikke min kropp skapt til å være.

Vi ville sett bilder av en bitteliten frokost og ledd, haha, det der ville ikke holdt meg mett i mer enn ti minutter, men, men, vi er vel forskjellige da?

Vi ville sett folk løpe milevis på møller og flashet pulsklokker etterpå og tenkt, wow, så kult at hun gjorde det mens jeg satt på rævva fordi det er hva min kropp trenger akkurat nå.

Eller vi ville bare holdt oss helt unna disse bloggene.

Men lever vi i en ideell verden? I en sånn verden?

Det er lett å si:

"Du må ikke sammenligne deg med andre!"

Eller:

"Vær stolt av deg selv, du er perfekt som du er."

Men disse tallene (hentet fra sidene til Sunn Fornuft) viser at det faktisk ikke alltid er så lett. Og at hva som deles faktisk har konsekvenser:

  • En undersøkelse fra SIFO av elever i videregående skole opplyser 85 prosent av jentene og 30 prosent av guttene at de opplever kroppspress
  • 50 prosent av jenter sier at bloggere er den faktoren som sterkest påvirker kroppspresset de opplever
  • Blant informanter i alderen 13-23 år opplyser 87 prosent av det kommer kropps- og utseendepress fra blogger. 45 prosent av informatene oppgir at de sammenlikner seg med bloggerne
  • I den samme undersøkelsen sier halvparten av informantene at de synes det er viktig å være «veldig sunn» og trene mye som en følge av blogglesing. 33 % av har prøvd ulike typer dietter eller kosthold funnet på blogger, 40 % av har slanket seg og 17 % sier de ønsker seg kosmetisk kirurgi som en følge av blogglesing
  • 74 prosent av forbrukere sier at de blir påvirket av sosiale medier når de tar beslutninger.

Trist.

Skremmende.

Unødvendig?

Ingen skriver om hvor mange gram cottage cheese de spiser til frokost for å gjøre en spiseforstyrret person usikker på kostlisten som inneholder titalls ganger mer mat.

Og ingen deler bilder av seg selv i undertøy eller bikini med intensjoner om at andre skal føle at de ikke strekker til.

Det er trist, men dessverre er resultatet likevel nettopp det.

Med denne informasjonen innabords er det opp til hver blogger om det er en pris som er verdt å betale.

Vil man stå fast på at alle de som klikker seg inn selv er ansvarlig for hvordan innholdet tolkes?

Eller vil man vise hensyn og følge noen veldig greie, veldig konkrete retningslinjer som ivaretar de som akkurat nå ikke er i stand til å ta vare på seg selv? Uten at det - i mine øyne - egentlig går på bekostning av budskapet?

For man kan vel inspirere til trening uten å vise pulsklokker med forbrente kcal?

Og man kan vel dele matglede uten å oppgi hvor mange kilokalorier eller gram karbohydrater ett måltid inneholder?

Eller?

Denne er fin. Se den.