Pokémon og hundebånd og vaskeånd

Dette er en vaskedag - både hus og hjerne får gjennomgå.

Med hjelp.

Med hjelp.

De siste dagene, kanskje to ukene, har jeg ikke helt vært i slaget. Eller, sagt på en klisjéfylt måte: ikke meg selv. Jeg har kjent at noe ikke stemmer, men heller enn å ta et oppgjør har jeg overkjørt uroen og jobbet intenst. Ofte fra tidlig morgen til midnatt. 

Resultatet er at jeg har vært effektiv på et praktisk plan (med unntak av husvask, som jo skjer i dag) og fått unna en del jobb-jobb.

Problemet er at alt kreativt jeg har gjort er relativt rævva. Sånn er det for meg når jeg ikke produserer fra et godt sted. Jeg presser liksom ut ord og setter mål om å skrive så og så langt om alt annet enn det som egentlig opptar meg.

Det blir verken blogginnlegg, bokkapitler eller andre tekster av det. Faktisk er det bortkasta tid. Noe jeg til og med vet mens jeg holder på, men er for stressa til å ta hensyn til. Det er idiotisk, men jeg tenker liksom at alt vil ordne seg bare jeg produserer nok.

Noe det selvsagt ikke gjør.

Til sammenligning holdt jeg på sånn med trening tidligere. Når det var noe som plaget meg løp jeg fremfor å kjenne etter. Og ja, det føltes digg når jeg endelig var ferdig (jeg avskyr å løpe), men det løste jo ingenting. Akkurat som det å utføre lange to-do-lister de siste dagene var det bare en distraksjon. (Mulig en dårlig sammenligning, men jeg lar den stå.)

Enda viktigere enn at man ikke produserer noe av kvalitet - et sånt fokus gjør det umulig å sette pris på hveradgen. Når jeg er i det moduset jeg har vært kan jeg gjøre alt jeg pleier å gjøre - inkludert å kose og leke med hundene - men uten å være (igjen en klisjé) til stede.

Men SÅ, i går kveld, litt avbrutt av Pokémon Go (kombinert med to hunder i bånd), gikk Tias og jeg en tur og jeg klarte å se situasjonen min utenfra. Som alltid når jeg får et a-ha-øyeblikk fatter jeg ikke at jeg ikke bare stanset meg selv tidligere og bearbeidet det jeg trengte å bearbeide.

Uansett. Jeg har røsket meg opp fra det destruktive tankesettet - og allerede har jeg det bedre. Uten at noe utad egentlig har endret seg. 

Neste gang jeg faller ned i en (riktignok bitteliten) dump skal jeg være flinkere til ikke å distrahere meg fra hva som egentlig foregår og ta tak.

Nå fortsetter husvask og sortering av de få notatene det er verdt å spare på - med podkaster på øret og god hjelp av Ducky og Drago. Alt tar litt mer tid med to assistenter som skal delta i alt (inkludert sengetøyet), men det er også mye morsommere.

Håper du har en fin sommer fylt av Pokémon Go og det været du ønsker deg (jeg vil helst ha regn og vind nå, men tør sjelden si det høyt. Bare skrive det. Favorittårstid = høst. Vår er også nydelig. Vinter skulle jeg helst hoppet over og sommeren som den er her blir bare altfor intens. Så nå vet du det.)

Må se om det gjemmer seg en liten Pokémon creature i vaskebøtta. Du vet aldri.