Tatovering og polering

Akkurat nå er jeg spesielt glad for tre ting.

1)

Ny tatovering. Det er en bjørn som ligner på Drago, men som egentlig har en litt annen betydning.

2)

Besøk av pappa. Han ble satt i arbeid med en gang.

Som takk fikk han velge hvilken restaurant han ville bestille middag (les: spandere) fra. Og det ble kinesisk.

3)

En utrolig fin samtale med redaktøren min.

Konklusjonen vår: ENDELIG. Ikke bare er jeg inne på noe, men jeg tror jeg har løst koden på hva som ikke stemte. Nå gjelder det å skrive tre ekstra kapitler med tematikk vi mener vil passe inn, gjøre om på noe, og, det beste av alt, ikke slette mer. Jeg har klart å koke det ned til det mest essensielle.

Etter omskrivingen sendes manus til en konsulent og så får vi se hvordan vi ligger an. Jeg gleder meg til språkvask, for da vet jeg at det nærmer seg. Utgivelse er fremdeles satt til januar 2017 og jeg er så glad for at det nå føles mer enn overkommelig. Med unntak av de nye kapitlene jeg ikke har startet på er det snakk om polering. Digg.

Og dette sa min fortune cookie: Be definite now, worry about precision later. Jeg tolker det som at jeg aller først skal komme meg i mål med de gjenstående kapitlene og rekkefølgen - og SÅ ta finpussingen. (Man kan tyde som man vil, ikke sant?)

Og dette sa min fortune cookie: Be definite now, worry about precision later. Jeg tolker det som at jeg aller først skal komme meg i mål med de gjenstående kapitlene og rekkefølgen - og SÅ ta finpussingen. (Man kan tyde som man vil, ikke sant?)

Etter mye frem og tilbake har jeg en god følelse. Endelig. Og det hjelper så klart at redaktøren min, som er klok og ærlig, føler det på samme måten.

De neste dagene blir det konserter og restauranter og andre utflukter - innimellom litt jobb og tekstpolering. 

Veldig fornøyd med bjørnen min. Som potensielt kunne blitt til en halvliter med brune øyne fordi jeg har litt aksent når jeg uttaler ordet "bear".