Rumpe mot rumpe - og hår (som i frisyre)

I dag har jeg skrevet om det å uttrykke hvem man er gjennom klær - delvis i sammenheng med at jeg jobber hjemmefra med to hunder som nærmeste kolleger.

Da passet det jo fint at den ene presset rumpa si tett inntil min mens jeg skrev, og at jeg fikk dette bildet:

Som du ser var jeg sminket pent og nøye og hadde brukt lang tid på frisyren. Zoomer du inn på panna mi (noe jeg anbefaler deg å gjøre) ser du også litt ekstra pels fra en av hundene.

Fra forrige uke. Helt annen frisyre.

Fra forrige uke. Helt annen frisyre.

For et par år siden hadde jeg en fin samtale med en som sjelden eller aldri sminket seg. Hun fortalte at mange trodde hun hadde sterk selvtillit, at hun var så trygg på seg selv at det ikke var nødvendig. Sannheten var egentlig det motsatte.

Akkurat som jeg pleide hun å føle at hun liksom ikke var pen nok. Eller god nok. At det liksom ikke var noen vits. 

En periode var jeg redd for å gjøre en effort fordi jeg trodde folk ville le og tenke: "stakkars henne, hun prøver så hardt, men får det ikke til."

Da var det bedre å gi F***, tenkte jeg.

Men ved å gjøre det fortalte jeg meg selv at jeg ikke fortjente å se fint ut - og det gjør jeg jo.

Jeg kommer aldri til å bli en fashionista eller bruke mange minutter (eller timer?) på badet, jeg bruker sjelden sminke til hverdags og legger ikke identiteten min i hvordan jeg ser ut - MEN jeg synes det er gøy å kunne kle meg akkurat som jeg føler for uten å tenke at jeg er for gammel. Eller for ung. Eller for kort. 

Jeg synes det er gøy med svarte linser jeg kjøpte i Tokyo. Og tatoveringer. Og jeg elsker å farge og klippe håret mitt.

Rødt og kort og peach og langt.

IMG_6482.JPG

Dessuten, når jeg er så vant til å se meg selv uten sminke er det ekstra gøy de gangene jeg går bananas med mascaraen.

Konklusjonen på teksten var egentlig at det er fint å uttrykke hvem man er gjennom hvordan man kler seg. Ikke nødvendigvis hele tiden, men sånn stort sett.

(Stort sett, ja. for hva dagens antrekk med et touch av hundehår og sikkel sier om meg vil jeg nemlig helst ikke tenke på.)