Den lille elefanten i rommet - her skal man trå varsomt

Jeg angrer litt på bildevalget.

Det er ikke slik jeg ser ut nå. Dette er tatt for et par år siden, på et tidspunkt da jeg var tynnere enn jeg er i dag.

Vekt er vanskelig å skrive om. På mange måter er det heller ikke vesentlig, men fordi jeg snakker mye om det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, er det likevel på sin plass.

Vekt er vanskelig å skrive om. På mange måter er det heller ikke vesentlig, men fordi jeg snakker mye om det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, er det ikevel på sin plass.

De siste par årene har jeg hatt et par helseutfordringer som konsekvens av alle årene med overtrening og underernæring.

Jeg skal ikke gå i detaljer rundt hvorfor jeg en periode var tynnere eller hvorfor jeg ønsker å gå mer opp i vekt – men i samsvar med lege får jeg hjelp til å balansere hormoner som lenge var all over the place (ikke hormonbehandling) og regulere forbrenningen på en måte som gjør det enklere enn det lenge var å legge på seg.

Da dette bildet ble tatt spiste jeg nemlig som jeg gjør i dag. Og jeg trente ikke mer (det vil si, fremdeles veldig lite.) Det var, med andre ord, ikke snakk om et tilbakefall.

Det siste jeg vil er at min kropp skal være et bilde på hvordan det er å være frisk – verken som den var, som den er eller som den ender opp med å bli.

Vi er tross alt individer som går gjennom ulike faser, det finnes ingen mal på hvordan man skal se ut – verken som syk eller såkalt ”normal”.  

Min kropp er egentlig min business, men vit at jeg lenge har hatt godt og sunt forhold til både mat og trening.

Med behandlingen jeg får, kommer jeg til å gå mer opp i vekt – men jeg vil nok ikke skrive mer om det.

Jeg håper at dette enten var oppklarende, fullstendig uvesentlig – og ikke triggende.

Og helt til slutt, grunnen til at jeg valgte dette bildet da jeg sendte innlegget til Aftenposten er at det er de siste jeg fikk tatt profesjonelt.

Med unntak av at det hadde gjort seg med litt… mer av meg er de jo egentlig skikkelig fine (og det er ikke ment som ”thin-shaming”, det har seg bare sånn at jeg synes at jeg ser bedre ut når jeg ikke er fullt så tynn.)

Spesielt fint ble det også etter at hundene joina.