Knasende sukker kan også gi matro

Oj, oj, oj - jeg er finalist i en skrivekonkurranse arrangert av Kvinneguiden og Mills. Tematikken, Matro, er så viktig og noe jeg har jobbet HARDT for å finne tilbake til.

Mitt bidrag kan du lese her.

Og så vil jeg legge til at jeg helst skulle brukt bilder som passet litt bedre til teksten, men jeg sendte inn i hui og hast og fikk ikke tatt nye. 

Jeg har skrevet mer om vekt osv her. Det er på høy tid å få tatt noen nye bilder som viser en stadig sunnere kropp. På det området går det nemlig fremover, og det er bra. Nok om det.  

Her er et utdrag fra teksten:

Selv vokste jeg opp uten å vite at potetene jeg fikk servert til middag hadde høy glykemisk indeks, at fiskebollene inneholdt mer mel enn fisk og at mammas rosinboller var stappfulle av gluten. 

Noe av dette kan, for voksne, være nyttig informasjon.

Mye er bare støy som forstyrrer matro, dreper matglede, skaper usikkerhet og fyller altfor mange hoder med kompliserte kilokaloriregnskap og dårlig samvittighet og stjeler fokus fra langt viktigere ting.

I mangel på bilder av tall og støy - gårsdagens middag på indisk restaurant illustrerer i det minste matglede: 

Du trenger ikke å ha eller ha hatt en spiseforstyrrelse for å kjenne et snev av uro eller stikk av dårlig samvittighet rundt et middagsbord. Jeg lurer på hvor mye tid som går med på å veie og måle og holde regnskap?

Timer. Dager. Uker. Måneder. År. Liv.

Hva skal det egentlig lede til? Helse? Og hva kunne all denne tiden, denne hjernekapasiteten ellers vært brukt på?

Hva vi putter i munnen er viktig. Men heldigvis trenger det ikke kreve enorme mengder tid og hjernekapasitet. Eller mattekunnskap.

Ha en fin uke :)