(Kr)oppgitt

Jeg lovet meg selv at jeg skulle holde kjeft - først og fremst fordi jeg ikke har noe med hva andre velger å legge ut på Instagram.

Men også fordi det ikke gagner noen at jeg bidrar til å hause opp noe som burde dysses veldig ned. Jeg er feig og sier at min minimale blogg uansett ikke vil utgjøre en forskjell - og så får jeg ut litt frustrasjon her. Eller, frustrasjon er faktisk for sterkt. Jeg er verken sint eller frustrert. Kanskje litt irritert, men aller mest er jeg vel bare oppgitt. 

Litt sånn: Jaja, det måtte vel skje. Eller: Here we go again. 

Snakker selvfølgelig om undertøysbilder tatt fire dager etter fødsel - av en person som gjorde nøyaktig det samme for to eller tre år siden og da angret veldig.

Det handler ikke om at bloggeren ikke er fin, vakker, fit, whatever.

Eller at jeg hadde hyllet henne om hun hadde strekkmerker og hengemage og cellulitter i panna.

Eller at hun ikke har rett til å være stolt av hva kroppen har prestert - eller, for den saks skyld, hvordan den ser ut. 

Det som plager meg er fokuset på kropp. Hvorfor er det så viktig å kle av seg rett etter fødsel - helt uavhengig av form og størrelse? 

Alle har rett til å være stolte av kroppen sin - magre og mindre magre, veltrente og mindre veltrente - men kan vi ikke fokusere på helt andre ting? (Og jeg vet at det jeg skriver her bidrar til nøyaktig det samme og tar kritikk for det.)

Teksten på Instagram er grei nok, den, men den korresponderer jo på ingen måte til bildet. Det er fullstendig selvmotsigende. Du kan ikke slå et slag for at man ikke skal sammenligne egen kropp med andres ved å vise frem kroppen din - og det er uavhengig av hvorvidt den ligner et ideal eller ei.

Hadde den enda stått alene?

Og, i fare for å høres sarkastisk ut - er det virkelig sånn at noen endelig må bygge opp motet til å snakke "de perfektes" sak? 

En paneldebatt med bloggeren, eksperter og andre med ulikt syn på hva et sånt bilde bidrar til ville vært på sin plass. Kanskje ville noen forklart på hvilken måte dette er modig og inspirerende. Og samtidig ville kanskje andre kommet med en begrunnelse for hvorfor fokuset blir feil - og oppklart at det ikke trenger å handle om misunnelse? 

For det blir litt feigt, synes jeg, å overkjøre eksperters advarsler, for så å gjemme seg bort og ikke kommentere årsaken til at hun føler det er riktig og viktig. 

Dette vil jeg faktisk ikke publisere. Jeg vil ikke sitte med en pekefinger og tro at jeg vet best. Men... Jeg er bare så forbanna (kr)oppgitt!