Seoulsikke

I dag hadde jeg planer om å skrive noe om tiden som flyr - men så... fløy den av sted, da!

Da jeg var liten sa alltid farmor at hun ikke forsto hvor det ble av dagene. Fordi hver helg - og spesielt hver sommerferie - føltes som små evigheter stusset jeg over hva hun mente med at det føles som om tiden går fortere, desto eldre man blir. Akkurat nå synes jeg dagene bare raser av sted. 

I dag, for eksempel, så jeg årets første julenisse i en butikk. Og til tross for at det ikke betyr at vi er i desember riktig ennå, vil folk snart begynne å snakke om presanger og ønskelister. 

Rett etterpå så jeg heldigvis en solsikke.

Men apropos tid, eller, det å liksom spare på den (som egentlig bør hete å omprioritere): De siste par-tre ukene har jeg gjort noe helt fantastisk lurt. Jeg har kuttet ut sosiale medier. Fullstendig. 

Det er ikke noe jeg skal opprettholde over lang tid, jeg har nemlig også enorm nytte av et par plattformer, men når jeg skriver trenger jeg å fokusere uten ekstra distraksjoner i små periode. Tidligere sa jeg til meg selv at det kunne jeg bare ikke gjøre, men selvfølgelig kan jeg det! Disse tre ukene har gjort underverker for kreativiteten min.

I starten grep jeg etter mobilen til stadighet, nå ligger den i et annet rom mens jeg jobber og det eneste jeg sjekker i løpet av en hel dag (!!!) er mail. 

Men nå skal jeg titte innom FB. Og det blir helt sikkert fint. 

Av mer spennende informasjon (i det minste for meg) skal jeg snart til Sør-Korea! Av alle steder. 

Det blir en miniferie full av intens avslapping. 

Så, med nok et bilde av Seoulsikken ønsker jeg deg en riktig så god jul :)