Hei!

Jeg heter Kristine Getz, og jeg har snart bodd tre år i Denver, Colorado (et fantastisk, virkelig fantastisk sted.) Før jeg flyttet hit tilbrakte jeg åtte år i Dublin, Irland (også fantastisk.) Jeg vokste opp utenfor Oslo.

Tidligere har jeg blogget om spiseforstyrrelser. Les gjerne her.

I august 2012 utga jeg boken: Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? på Aschehoug Forlag. I dag jobber jeg som freelancer/oversetter og bruker store deler av fritiden på å skrive på oppfølgeren. Den handler om identitet, har arbeidstittel: Ikke som planlagt og skal utgis ved samme forlag i januar 2017.

Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? omhandler ti år med anoreksi og tilfriskningsprosessen, og ble nylig utgitt i pocketutgave.

Psykiater Finn Skårderud skrev et fantastisk etterord, og du kan lese en anmeldelse fra Tidsskrift for Norsk Legeforening her.

20120803_152039-e1424646017538-768x1024.jpg

Jeg har studert i til sammen seks år: Psykologi, arkitektur og ernæringsfysiologi. Dessverre var det vanskelig å kombinere med anoreksi, og ingen av studiene ble avsluttet.

I perioder har jeg vært bitter fordi jeg investerte alt i noe som in the end ikke ledet til en tittel/en bestemt karriere, men jeg er i dag takknemlig for at jeg har bred og dyrebar erfaring fra flere felt. I takt med at jeg blir bedre kjent med meg selv blir det tydeligere at ting jeg tidligere jaget etter ikke egentlig er viktige for meg. Jeg har også (endelig) akseptert at livet ikke er et race med bestemte milepæler som må nås og at det ikke finnes generelle oppskrifter verken på lykke eller "suksess".

SÅ, helt uavhengig av ytre standarder og "alle andre": Jeg er utrolig takknemlig for å være akkurat her.

Samboeren min, Tias, og jeg har to nydelige hunder:

Ducky på to år, en hyperaktiv og sjarmerende og spinnvill boxerjente som er så full av kjærlighet og nysgjerrighet at hun nesten sprekker:

Og nydelige Drago, en relativt nylig adoptert italiensk mastiff med muskler og fettprosent som en fitnessutøver, verdens snilleste øyne og største hjerte (og, stakkars, sterk separasjonsangst, men det jobber vi med!), på tre år:

Tias og jeg startet livet i USA i en leilighet i tiende etasje med utsikt til Rocky Mountains i én retning, Denver downtown i en annen. Men for en bitteliten valp var det ikke veldig stas å ta heisen åtti ganger daglig, så vi har flyttet et par ganger siden det, og har nylig slått oss til ro i et fantastisk fint hus med egen HAGE (uten heis):

Jeg mottar stadig mailer og meldinger fra jenter/gutter/kvinner/menn som har lest boken min. Litt overraskende har de aller færreste personlig erfaring med spiseforstyrrelser, likevel kjenner de seg igjen i den perioden av livet da jeg følte meg fullstendig ødelagt.

Nå, nesten tre år etter utgivelsen, sitter jeg igjen med en følelse av at behovet for kontroll, hemmende perfeksjonisme, lav selvfølelse på grensen til selvhat, anstrengt forhold til egen kropp, følelsen av å ”leve en løgn” er tilnærmet ”normalt”. Og det skremmer meg.

Akkurat nå jobber jeg med nye prosjekter, blant annet en slags fortsettelse på den første boken, men med en helt annen fokus. Arbeidstittelen er: "Ikke som planlagt", og jeg håper jeg kan bidra til å skape en motvekt til det jeg ser på som et veldig skadelig perfeksjonspress. Kanskje kan jeg inspirere noen til å investere mindre tid og energi i å bli en kopi av et ideal og MER tid og energi i å vokse inn i seg selv.

Det kan høres naivt ut, men jeg tror, eller, jeg vet, at dette skiftet i fokus vil berike flere liv enn bare mitt.

Til slutt:

Når jeg ikke skriver ligger jeg som regel på magen på gulvet og leser bøker, jeg kokkelerer med podcaster på øret (jeg elsker å lage OG spise mat), jeg går turer med Tias, Ducky og Drago, jeg driver med yoga, jeg er ute/spiller brettspill/går på konserter/utforsker Farmers Markets/griller med venner, jeg hiker i Rocky Mountains, jeg ser filmer/TV/Ted talks. Og jeg samler på kulepenner, helst sånne med reklame som finner veien til bagen min når jeg står i banken eller hos veterinæren.

Det er liksom ikke så mye mer å si akkurat nå. Livet mitt består stort sett av hverdag.

Og jeg elsker den.

Håper du vil følge bloggen min - hjertelig velkommen: